Sykeste filmen noen gang
GoAnimate.com: Kanintrøbbel by Vegs

Like it? Create your own at GoAnimate.com. It's free and fun!

Fotojournalistisk bilde

Jeg synes at dette bildet er bra fordi det viser at Wayne Rooney har overvunnet Portsmouths keeper David James. Du kan se keeperen ligge skuffet i målet, mens målscoreren løper avgårde i bakgrunnen for å feire med lagkammeratene sine. Dette bildet fungerte veldig bra i forhold til denne artikkelen.

Nyhetssaker

1. Saken skal være aktuell
2. Saken kan vekke lokal interesse
3. Saken kan ha med følelser å gjøre
4. Saken kan inneholde en konflikt
5. Saken kan ha med en kjendis
6. Saken kan være spesiell
7. Saken må være troverdig

Mediehistorien fra 1945-1980

Her er en gjennomgang av viktige begivenheter i mediehistorien fra 1945-1980.


Etterkrigstiden


I 1945 var andre verdenskrig nettopp avsluttet, og historien gikk inn i en ny epoke. Mediene var på denne tiden i stor endring. Med freden tok krigshandlingene slutt, men freden var langt fra sikker. Kuler og granater ble erstattet av kald krig. USA og Sovjetunionen kjempet om maktet i Europa. Begge var store konkurrenter når det gjaldt atomvåpen og romfart og ved et par anledninger var det ikke langt fra at det smalt skikkelig. Fjernsynet ble den store formidleren av viktige episoder de to supermaktene involverte seg i. bl.a den første månelandingen hvor USA stakk av med seieren.

Ytringsfriheten ble i stor grad gjeninnført i den vestlige verden etter krigen, men den kalde krigen førte samtidig til selvsensur i mediene. I østblokklandene som ble kontrollert av Sovjetunionen, var mediene sterkt sensurerte. Myndighetene satt i gang tiltak slik at befolkningen ikke skulle motta inntrykk fra den vestlige verden. Idealet var pressefrihet, men den kalde krigen førte til direkte eller indirekte sensur. Mange amerikanere som var knyttet til media ble bl.a anklaget for uamerikansk virksomhet. Dette var en av grunnene til at Charlie Chaplin valgte å forlate USA i 1952.

Fjernsynet og den første tv-debatten


Fjernsynet var ingen stor hit i starten og man trodde at det først og fremst ville interessere høyinntektsgrupper. Noe av grunnen til dette kan ha vært at de begynte å vise store begivenheter på direktesendte tv-sendinger. Vi kan da f. eks ta for oss fjernsynsdebatten mellom Kennedy og Nixon i 1960. Dette var den første tv-debatten før et amerikansk presidentvalg. Debatten ble fulgt at 70 millioner amerikanske seere, og Kennedy stakk av med seieren. Det har senere blitt hevdet at grunnen til at Kennedy vant, var at han tok seg bedre ut på tv. Da Kennedy noen år senere ble drept, kunne folk følge med på deler av bisettelsen på tv, og hele nasjonen kunne dermed være med i sorgprosessen.


Fjernsynet har bidratt til å gi mennesker muligheten til å følge med på verdensbegivenheter på et helt annet nivå enn før. Det var ikke bare formidler av store hendelser, men også av tv-programmer, nyhetsprogrammer, serier og sport. Fjernsynet ble rett og slett en del av hverdagen for mange familier!
I 1980 etablerte CNN en 24-timers, internasjonal nyhetskanal. Det ble hevdet at slike typer nyhetskanaler hadde stor innflytelse på utenrikspolitikken både under den kalde krigen og senere. Dette kalles CNN-effekten. Fjernsynet har også spilt en sentral rolle i globaliseringen av mediene. Mange land i den tredje verden fikk tv fordi vestlige interesser ønsket å utvide sitt marked. 1 1970-årene hadde alle land i den tredje verden med flere enn ti millioner innbyggere fjernsynssendinger. Fremveksten av tv'en, førte til nedgang for radioen- spesielt i den vestlige verden. Også kinofilmene måtte vike for tv'en.

Populærkultur og ungdomskultur 


Populærkulturen hadde en stor plass i mediene, og folk drømte om å få seg et eget stereoanlegg med singler og lp-plater. Kassettspilleren kom, og ble straks veldig populær, og også veldig vanlig å ha i bilen. Senere kom walk-manen, som er en bærbar miniutgave av kassettspilleren. I 1984 ble cd-spilleren lansert, og rett etterpå kom også disc-manen. Det vokste også frem en hip-hop kultur, der ghettoblastere ble en del av kulturen.

Alt er informsjon

Etter krigen begynte forskere å interessere seg for informasjon og informasjonsbehandling. I 1984 kom boken Cybernetics av Norbert Wiener. Her kom han med sine ideer om at verden kan beskrives med begreper som informasjon og logikk snarere enn som energi og masse, og sammenlignet levende vesener med datamaskiner. Noen år senere publiserte to forskere en artikkel som påviste at genetisk informasjon ligger lagret lagret i DNA, og dermed blir det mulig å se informasjon som selve livets organiserende prinsipp. Det ble mer vanlig å se alle slags kulturelle utrykk som informasjon. Enten det dreide seg om tekst, lyd, bilde kunne det overføres og lagres, og produksjon, distribusjon og bearbeiding av informasjon ble sentral aktivitet i informasjonssamfunnet.

Datamaskinen har ikke alltid sett ut som den gjør i dag. Datamaskinens utvikling ble drevet frem av krig, og de første datamaskinene var enorme. En av de første datamaskinene, ENIAC, som ble utviklet av det amerikanske forsvaret, fylte hele 167 kvadratmeter. Arbeidet med denne maskinen ble påbegynt først i 1943, men datamaskinen var ikke i drift før i 1955. I starten erstattet datamaskinen først og fremst hullkort som lagringsenhet. De første til å skaffe seg datamaskinen var finansinstitusjoner, forskingsinstitusjoner og offentlige myndigheter.

Neste steget i datamaskinens historie datamaskinen var minimaskinen. Denne kom i 1960-årene og ble mulig pga. bla . av at transistoren ble oppfunnet. I forhold til dagens maskiner var minimaskinen fortsatt en stor maskin, men den gjorde sitt til at mange bedriter og institusjoner kunne ta i bruk datateknologi.

Den tredje fasen var på slutten av 1970-årene. Utviklingen var et resultat av  halvlederteknologi, intergrerte kretskort og mikroprosessorer. Datamaskinen ble utviklet for hjemmemarkedet, noe som førte til at datamaskinbruken eksploderte. Samtidig som utviklingen av datamaskinen fant utviklingen av operativsystemer sted. 


De første dataene til hjemmebruk ble kalt mikromaskiner og senere hjemmedatamaskiner. Etterhvert tok begrepet PC helt over. En programpakke er en pakke bestående av teksbehandling, regneark, presentasjonsprogrammer og databaser. Programpakkene førte til at pc-salget gikk i været. Skrivemaskinen ble gammeldags/overflødig.

 

Åndsverksloven

Åndsverksloven er den sentrale loven innenfor rettsområdet opphavsrett. Denne loven gir opphavsmann eierskap til sine verk, og forbyr uautorisert kopiering av andres verk. 


For å lov til å bruke et fotografi i en bok må du kontakte Kopinor, og betale dem en hvis sum penger.


Creative Commons er en ideel organisasjon som jobber for å øke antallet åndsverk som alle lovlig kan dele med andre og bygge videre på. Hovedarbeidet til CC har vært utarbeidelsen av en rekke lisenser som opphavsmenn kan bruke fritt på sine verk, hvor rettighetshaveren har muligheten for å si fra seg enkelte av de beskyttelsene åndsverksloven gir under bestemte vilkår.

Spionprogrammer og kjeks

Adware er en økonomisk modell som skal sikre produsent av et dataprogram inntekter. Bruker inngår ved installasjon av programmet en avtale med produsent som gir denne rett til å publisere reklame – som regel begrenset til den tid programmet er i bruk.
Spyware er ofte benyttet som fellesdefinisjon på alle typer Parasitter. Men Spyware er en type Parasitt som er spesialkonstruert for å innhente informasjon.
Spyware benyttes som oftest i reklamesammenheng. Spyware er et dataprogram som samler informasjon uten samtykke og uten å ha informert brukeren på forhånd.
Cookies En Cookie er rett og slett en tekststreng som blir lagret på din PC av et nettsted (en server) du besøker. Neste gang du besøker nettstedet som "satte" denne cookiene vil den bli lest og brukt, stort sett for å kjenne deg igjen og gjennopprette en status du forlot.

Hva slags sider er dette mon tro?

TONO - Er et andelsselskap som eies og drives av sine medlemmer. Tono forvalter fremføringsretter for musikkverk laget av musikere, tekstforfattere og musikkforlag i Norge

GRAMO - Er et vederlagsbyrå som på vegne av utøvende kunstnere og produsenter ivaretar deres rett til vederlag når innspilt musikk blir kringkastet eller offentlig fremført på annen måte

KOPINOR - Er en organisasjon av rettighetshavere. Kopinor representerer opphavsmenn og utgivere til stoffet i bøker, aviser, tidsskrifter, noter og lignende publikasjoner

NORWACO - Opptrer som bindeledd mellom rettighetshavere og brukere på områdene kringkasting, film og video. Gjennom avtaler med Norwaco er det mulig å få adgang til videre utnyttelse av radio. og TV-program, som regel mot nederlag

BONO - Er en ideel organisasjon som har som oppgave å forvalte billedkunsteres og kunsthåndvekreres opphavsrettigheter

Clara - Er en forening som er etablert av de syv norske forvaltningsorganisasjonene: Tono, Gramo, Kopinor, Fono, Norwaco, Bono og Lino. Clara en oppratter for å gi veiledning om hvordan brukere i Norge skal gå frem for åbetytte opphavsrettet materiale uten å komm i kokflikt med gjeldende opphavsrettlovgivning